D / dēstructor
noun

dēstructor

gen. dēstructōris · gender masculine · decl. 3rd
one who pulls down, a destroyer
one who pulls down, a destroyer: rerum, opp. aedificator, Tert. Apol. 46: Trojae, Cass. Var. 14, 15; Hier. Ep. 112, 10 fin.