I / inter-texo
verb transitive

inter-texo

2nd PP inter-texere · 3rd PP intertexŭi · 4th PP intertextum · conj. 3rd
to intertwine; interweave; intersperse
Lit., to intertwine, interweave, intersperse: flores hederis intertexti, Ov. M. 6, 128: vestis intertexta notis, Quint. 8, 5, 28: chlamys auro intertexta, Verg. A. 8, 167.—
to interweave; combine; construct by extension
Transf., to interweave, combine, construct (post-class.): fabricator mundanae animae Deus partes ejus ex pari et impari intertexuit, Macr. Somn. Scip. 1, 6, 2.