O / obstrĭgillo
verb transitive

obstrĭgillo

2nd PP obstrĭgillāre · 3rd PP obstrĭgillāvi · 4th PP obstrĭgillātum · conj. 1st
or , , obstringo
to hinder, oppose, impede
to hinder, oppose, impede (ante-class.): restitant, occurrunt, obstant, obstringillant, obigitant, Enn. ap. Non. 147, 10: innocenti, Varr. ib.: multa (al. obsigillant), Sen. Ep. 115, 6.