P / pĕr-erro
verb transitive

pĕr-erro

2nd PP pĕr-errāre · 3rd PP pĕr-errāvi · 4th PP pĕr-errātum · conj. 1st
to wander through; to roam; ramble over poetic
to wander through, to roam or ramble over (poet. and in post-Aug. prose).
Lit.: fallacem circum vespertinumque pererro Saepe forum, Hor. S. 1, 6, 113: locum, Verg. A. 5, 441: freta, Ov. H. 14, 103: saltus et fontes, Val. Fl. 3, 537: orbem, Col. praef. 1: cellas, Petr. 97: reges, to roam about from one king to another, Sen. Q. N. 3 praef. § 6.— Pass.: arva pererrantur Peligna, Ov. Am. 2, 16, 5: pererratus orbis, id. F. 1, 234; cf.: pererrato ponto, Verg. A. 2, 295.—
by extension
Transf.: totumque pererrat Luminibus tacitis, surveys all over, Verg. A. 4, 363: sonus pererrat cornua, i. e. errat per tubam, Sil. 4, 174.