P / prae-clŭĕo
verb intransitive

prae-clŭĕo

2nd PP prae-clŭēre · conj. 2nd
to be very famous; renowned
to be very famous or renowned (post-class.): qui in vetustā praecluent comoediā, Ter. Maur. p. 2433 P.: praecluens potestas, Prud. Cath. 4, 37.—In the collat. form praeclŭo, ĕre, v. n.: vos, qui ex ubertate terrae praecluatis, Jul. Val. Rer. Gest. Alex. M. 1, 38 Mai.