P / praeter-flŭo
verb intransitive

praeter-flŭo

2nd PP praetĕre · conj. 3rd
to flow by; past
to flow by or past (class.).
Lit.: aqua quae praeterfluat, Varr. R. R. 3, 16.—With acc.: flumen, quod Valentiam praeterfluit, Sall. Fragm. ap. Prisc. p. 680 P.: amnis praeterfluens moenia, Liv. 41, 11, 3.—
to go by; past; to pass away figuratively
Trop., to go by or past, to pass away: eorum ego orationes sivi praeterfluere, Cato ap. Plin. H. N. praef. § 30 Jan. (Sillig, sibi praetereo): voluptatem praeteritam praeterfluere sinit, to escape, vanish, Cic. Tusc. 5, 33, 96.