P / presbўter
noun greek

presbўter

gen. presbўtĕri · gender masculine · decl. 2nd
= πρεσβύτερος.
an elder
In gen., an elder (eccl. Lat.), Tert. Cor. Mil. 15.—
an elder; presbyter
In partic., an elder or presbyter in the Christian Church: quid facit, exceptā ordinatione, episcopus, quod presbyter non faciat? Hier. ad Evagr. Ep. 146; Tert. Baptism. 17; Hadr. ap. Vop. Sat. 8, 3; Vulg. Jacob. 5, 14.