R / rĕ-mūgĭo
verb intransitive

rĕ-mūgĭo

2nd PP rĕ-mūgīre · conj. 4th
to bellow back; to resound; re-echo poetic
to bellow back; to resound, re-echo (poet.): ad mea verba remugis, Ov. M. 1, 657: Sibylla antro remugit, Verg. A. 6, 99: totus remugit Mons, id. ib. 12, 928: Ionius remugiens sinus Noto, Hor. Epod. 10, 19: nemus ventis, id. C. 3, 10, 6: gemitu nemus, Verg. A. 12, 722: nemus alio bellatore (i. e. tauro), Stat. Th. 12, 602: nemus latratu, Sen. Thyest. 675; cf.: vox assensu nemornm ingeminata remugit, Verg. G. 3, 45: sequitur clamor caelumque remugit, id. A. 9, 504: leve tympanum remugit, Cat. 63, 29.