R / rĕ-vŏmo
verb transitive

rĕ-vŏmo

2nd PP rĕ-vŏmere · 3rd PP rĕ-vŏmŭi · conj. 3rd
to spew; vomit forth again; to vomit up; disgorge poetic
to spew or vomit forth again; to vomit up, disgorge (poet. and in post-Aug. prose).
Lit.: salsos pectore fluctus, Verg. A. 5, 182: plumam avibus devoratis (dracones), Plin. 10, 72, 92, § 197: haustum mare (Charybdis), Sen. Thyest. 581; cf. Sil. 2, 308; and of the same: vorat haec raptas revomitque carinas, Ov. M. 13, 731; cf.: umorque aquae sursum revomit atque remittit (tigna), Lucr. 2, 199: spolia assidue mota ventis maria revomebant, cast up again, Flor. 4, 11, 7: at miseri fluctant revomentes aequora nautae, Sil. 10, 326.—*
figuratively
Trop.: cum sanguine et spiritu male partam revomuere victoriam, Flor. 2, 10, 3.