S / sternūto
verb frequentative intransitive

sternūto

2nd PP sternūtāre · 3rd PP sternūtāvi · conj. 1st
to sneeze
v. freq. n. [sternuo], to sneeze, Petr. 98, 4; 102, 10; Plin. 19, 3, 15, § 40.