T / temno
verb transitive

temno

2nd PP temnĕre · conj. 3rd
root tam-, to cut; Gr. τέμνω
to slight; scorn; disdain poetic
to slight, scorn, disdain, despise, contemn (poet. and very rare for the class. contemnere); semper aves quod abest praesentia temnis, Lucr. 3, 957; jejunus raro stomachus vulgaria temnit, Hor. S. 2, 2, 38: divos, Verg. A. 6, 620: praeteritum temnens extremos inter euntem, Hor. S. 1, 1, 116: ne temne, quod ultro Praeferimus manibus vittas et verba precantia, Verg. A. 7, 236: pars non temnenda decoris, Ov. A. A. 3, 299; cf.: haud temnendae manus ductor, Tac. H. 3, 47.