T / torpĭdus
adjective

torpĭdus

fem. torpĭda · neut. torpĭdum
benumbed; stupefied; torpid
benumbed, stupefied, torpid (perh. not ante-Aug.): torpidos somno insuper pavore exanimat, Liv. 7, 36, 3: torpidi somno paventesque, id. 25, 38, 17; 22, 53, 6: cauda (piscis), Aus. Idyll. 10, 264; Lact. 2, 8, 35.