U / ūnĭtas
noun

ūnĭtas

gen. ātis · gender feminine · decl. 3rd
the state of being one; oneness; unity
the state of being one, oneness, unity.
Lit.: singularis numeri unitas. Gell. 19, 8, 11: linum duplex triplexve sic tortum. ut unitas in eo facta sit, Cels. 7, 4, 4: Monotes et Henotes, id est solitas et unitas, Tert. adv. Valent. 37: alv ei, Plin. 5, 9, 9, § 48: mundi, Just. 2, 1, 14: in unitatem coire, Cels. 4, 19: inter se implicantur et quasi unitatem faciunt, Col. 11. 3, 43.—
figuratively
Sameness; uniformity; are brought under one name
Sameness, uniformity: si alterum horum diceretur Priamus alterum Hecuba, nullam unitatem assignificaret, quae apparet in lego et legi et in Priamus et Priamo, Varr. L. L. 8, § 3 Müll; foliorum unitas in suo cuique genere permanet, praeterquam populo, hederae, etc., Plin. 16, 22, 35, § 85: in unitatem venit equester ordo, are brought under one name (that of Equites), id. 33, 2, 8, § 32.—
Unity of sentiment; agreement; concord
Unity of sentiment, agreement, concord virtutes ibi esse debebunt, ubi consensus atque unitas erit: dissident vitia, Sen. Vit. Beat. 8, 5.